Samekrig

Jeg kjeder meg til døden på utplassering. Enetse produktive jeg gjør er å legge ut noen ferske nyheter, godkjenne debattinnlegg og maile fram og tilbake med Tonje som har det akkuratt som meg, bare 500 meter unna. I morgen blir det ENDA værre. Tonje drar til USA og det betyr ingen mail… Men jeg er glad for Tonje, altså. Cheerleding-treningsleir i Texas i nesten to uker. Laget skal lære masse nytt av de proffe galingene der nede. Gleder meg til å se dem på NM! GO TIGERS!!! *\o/*

Jeg fikk en mindre hyggelig sms av Ylva i dag. Hun kunne fortelle at hennes navn var samisk og mitt var gresk. Det såret mitt svarte hjerte! JEG vil være same! Bo i lavvo, leke i snøen, gå i kofte, stå på ski med én stav ++ Høres det ikke idyllisk ut? Jo! Hvertfall etter du har sett Veiviseren og Kautokeino-opprøret. Jeg sendte hvertfall en melding tilbake til henne hvor jeg skrev sånn ca. all relasjon jeg har med samene. Haha, jeg ble så opphengt at jeg nesten mistet bussen til jobb. Very nice!

Er det bare meg eller er samer fått en større plass i samfunnet nå for tiden? Jeg synes det er rart, for alt det jeg interesserer meg for dukker plutselig foran øynene mine. Jeg husker en gang fra da jeg var mindre. Jeg hadde fått min første gullfisk og var kjeempeglad! Så skrur jeg på TV-en, og gjett hva jeg ser? NRK har byttet tema og de viser en fisk som svømmer i en fiskebolle! Snakk om tilfeldigheter! Eller ikke… Men likevel – samer er mer omtalt i mediene. Og det vet jeg som er på utplassering i Dagsavisen. Jeg synes det er flott jeg! Hanne Mauno skrev tidlig i forrige uke at hun savnet en skikkelig samisk roman. Jeg kunne ikke vært mer enig! Spesielt siden jeg er blitt en ordentlig lesehest i det siste. Nå fordøyer jeg “Bessys bok” av Jane Harris, min tredje bok i år 2008. Den var fantastisk, beste jeg har lest. Åh, hvorfor lever jeg i dette århundre? Jeg er født 200 år for sent!!!

Jeg får runde av tankene mine her, det er en liten pånniz som venter på meg. Jeg tror vi skal ta en tur på banen igjen. Jeg orker ikke dra ut på tur. Skiløperene er fortsatt overalt, og Frida er mild sagt redd dem. Hun har vært veldig skvetten det halvåret her faktisk. Veldig. Jeg har falt av henne (tre månder siden, og jeg har fortsatt et lilla kne!) på grunn av det. Håper hun roer seg til våren. ÅH jeg er så glad i henne <3 Hest er best!

---